Bichon Havanais
Bruksområde:
Selskapshund.
Historie
Dens opprinnelse er ikke sikkert fastlagt og det finnes mange ulike teorier om dette.
I likhet med Bichon Frise, puddel og mange andre krøllete og lokkete hunder,
stammer Bichon Havanais fra Barbeten (vannspaniel).
Navnet Bichon er egentlig forkortelse for Barbichon. Når den tidligere
vannspaniel-typen ble brukt som arbeidshund, med oppgave å apportere fugler
fra vannet, ble den mindre Bichon bare brukt til selskapshund. Fiorenze Fiorone
skrev i sin bok «308 recognized breed» at Havaniasen stammet fra den italienske
Bolognese som italienerne tok med seg til Argentina og krysset med en
liten sydamerikansk puddel og dermed oppsto et nytt medlem av Bichon - familien.
Dechambre trodde at Havanaisen stammer fra Malteseren som ble brakt til
vestindia av spanjoler og ble den gang kalt «The Havana Silk Dog» etter Cubas hovedstad.
I «Encyclopedia of dog» av Jones og Hamilton er det skrevet at Havanaisens
forfedre kom til Cuba under den spanske storhetstiden på 1500- tallet.
Til tross for alle teorier synes cubanerne å tro at Havanaisen kom til Cuba
med italienske sjøkapteiner. Hundene ble gitt som bestikkelse til velstående
cubanske familier, slik at kapteinene kunne få solgt sitt smuglergods.
Som det så ofte er tilfellet med slike små selskapshunder, ble også
havaneseren overklassens hund.
På 1700-tallet ble rasen også kjent og populær i Europa, men som mange andre
raser ble den fort glemt for så på ny og dukke opp igjen som sirkushunder på
1950- tallet. At rasen har utbredt seg slik, har vi noen godhjertede eksil-cubanere
å takke for. Da de flyttet til USA under Cuba- krisen tidlig på 1960- tallet,
tok de hundene sine med seg og det er fra disse våre dagers Havanais stammer.
I den senere tid er det bekreftet at det fortsatt fins igjen noen få eksemplarer på Cuba.
Havanaisen har et åpent og sjarmerende vesen som lett fører til at den blir
midtpunkt i familien. Det er en meget intelligent hund, og dette sammen med
dens store nysgjerrighet og lysten på nye utfordringer, gjør at den er lett å dressere.
Noe at den også ble brukt som sirkusshund viser. Det sjarmerende skuespillertalentet
har nok hunden fortsatt i behold. Selv om hunden er liten, er den også en utmerket vakt
og gjeterhund. På Cuba ble den blant annet brukt til å passe kyrne og til fuglejakt.
Også dagens havanais har et tydelig vokterinnstinkt, og den lar høre fra seg når det
kommer besøk. Havanaisen er en flink svømmer som liker å boltre seg i vannet.
Den skal ha en lang, fyldig og bløt pels som ikke har noe sesongbestemt pelsskifte.
Regelmessig stell gir det fine silkeaktige utseende. Den kan bades så ofte man ønsker.
Havanaisen har vanlig levealder, og rasen kom til Norge så sent som i 1989.
Det samme året ble det første norske valpekullet født. I 1991 ble det registrert 20 hunder i Norge.
Kilde: http://www.havanais.no/
![]()